Fiberarbeidende bånd

Optisk fiberkommunikasjon bruker lys som informasjonsbærer for å overføre i fiberkjernen for kommunikasjon.

Imidlertid er ikke alt lys egnet for fiberoptisk kommunikasjon. Ulike bølgelengder av lys har forskjellige transmisjonstap i optiske fibre. For å redusere tap så mye som mulig og sikre transmisjonseffekter, har vitenskapelige forskere jobbet hardt for å finne det best egnede lyset.

850nm bånd

På begynnelsen av 1970-tallet begynte optisk fiberkommunikasjon prosessen med praktisk implementering. På den tiden var hovedobjektet for forskning og utvikling multimode optisk fiber. Multimode fiber har en større kjernediameter, slik at forskjellige lysmoduser kan overføres på en enkelt fiber. Det tidligste lyset som ble brukt var lys med en bølgelengde på 850nm. Dette båndet (båndet) kalles også direkte 850nm-båndet.

O-bånd

Senere, på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet, begynte single-mode fiber å bli brukt i stor skala. Etter testing fant ingeniørene at lyset i bølgelengdeområdet 1260nm~1360nm har minst signalforvrengning og det laveste tapet forårsaket av spredning.

Derfor tok de i bruk dette bølgelengdeområdet som det tidlige optiske kommunikasjonsbåndet og kalte det O-bånd (O-bånd). O, er "Original (original)" betyr. I løpet av de følgende 30 til 40 årene, etter lang utforskning og praksis, konkluderte eksperter gradvis med en "lavtap-bølgelengderegion", det vil si 1260nm~1625nm-regionen. Lys i dette bølgelengdeområdet er best egnet for overføring i optiske fibre. Dette området er videre delt inn i fem bånd, nemlig O-bånd, E-bånd, S-bånd, C-bånd og L-bånd.

C-bånd

Det mest brukte båndet kalles C-bånd (1530nm~1565nm). C, betyr "konvensjonell". C-båndet har det laveste tapet og er mye brukt i storbynettverk, langdistanse, ultra-langdistanse og undersjøiske optiske kabelsystemer. I WDM-bølgelengdedelingsmultipleksingssystemer brukes også ofte C-bånd.

L-bånd

L-båndet (1565nm~1625nm) ved siden av C-båndet er det nest laveste tapsbåndet og et av mainstream-valgene i bransjen. Når C-båndet ikke er nok til å oppfylle båndbreddekravene, vil L-båndet også brukes som et supplement. L, betyr "lang bølgelengde (lang bølgelengde)".

S band

S-båndet (1460nm~1530nm), det vil si "kortbølgelengde (kortbølgelengde)"-båndet, har høyere fibertap enn O-båndet. Den brukes ofte som en nedstrøms bølgelengde i PON-systemer (Passive Optical Network).

Bånd

Til slutt, la oss ta en titt på E-bandet. Dette bandet er litt spesielt, det er det minst vanlige av de fem bandene. E betyr "utvidet". Når du observerer forholdet mellom bølgelengde og tap akkurat nå, vil du finne at det er en åpenbar uregelmessig bule i E-båndet. Det er fordi hydroksidioner (OH-) absorberer i 1370-1410nm-båndet, så tapet øker dramatisk. Dette er også kjent som vanntoppen.

I de tidlige dagene, på grunn av prosessbegrensninger, forble vann (OH-gruppe) urenheter ofte i den optiske glassfiberen, noe som resulterte i den høyeste dempningen av E-båndet, som ikke kunne brukes normalt.

Senere ble dehydreringsteknologien i glassfremstillingsprosessen oppfunnet, og dempningen av den mest brukte optiske fiberen (ITU-T G.652.D) i E-båndet ble lavere enn i O-båndet. (Denne typen fiber er også kjent som fiber med lavt vann eller ingen toppfiber.)

Men siden mange eksisterende fiberoptiske kabler installert før 2000 viser høy dempning i E-båndet, er E-båndet mye brukt i optisk kommunikasjon. Det er fortsatt noen restriksjoner på bruken.

U-bånd

I tillegg til de ovennevnte båndene er det faktisk et annet bånd som skal brukes, og det er U-båndet (ultra-langt bølgelengdebånd, ultralangt bølgelengdebånd: 1625-1675 nm). U-bånd brukes hovedsakelig til nettverksovervåking.

Sammendrag